Jeg forstår jo forsåvidt at det kan være vanskelig å komme opp med noe nå i sommer varmen. Men man trenger jo egentlig ikke så mye å skrive om for å skrive. For eksempel så kan en jo spørre seg om jeg har skrevet om noe som helst til nå, eller om dette bare er det jeg liker å kalle "dødtekst"? Jeg kunne nesten like gjerne lagt ut ett innlegg med lorem impsum, men det er hvertfall meningsløst. Jeg liker forøvrig ikke ord uten innhold, jeg føler at jo flere fancy spancy ord en bruker på å formidle sitt budskap, dess mindre får folk med seg av budskapet. (sånn som du sikkert føler det nå). Derfor liker jeg mue bedre slike fine uttrykk som: Less is more. Enkelt og greit. Tre ord der ingen er lengre enn fire bokstaver, og de sier mer en hele teksten min til nå. Hmm... (skulle vel nevnt den der for et par prester?)
På en annen side kan jo mye være like så greit mange ganger. Som foreksempel på denne bloggen. Jeg vet ikke helt med "alle" de andre leserne, men jeg liker det litt når innleggen er litt fyldige. Det er sikkert smak og behag, men det kan være greit å sette seg ned en gang i blant å åpne piggpig, bli overasket over alle di nye inleggene. For så å sette seg ned å slappe av et par minnutter med en kald pils i venstrehånda, trakball'en i den høyre, for å lese hva ens venner har drevet med de siste dagene, hva de tenker på, hvilke planer de har for fremtiden, hvordan de tror den bærekraftige utviklingen vi utvikle seg fremmover, hvor høy fettprosent det er i smøret de spiser og om de i det hele tatt spiser smør. Jeg liker ikke smør så godt, jeg overlever derimot viss jeg får det servert. Foreksempel på hornene i kantina på DVGS. Det hender at jeg kjøper de hornene - til tross for at de er overpriset - viss jeg ikke gidder å smøre mat på morningen. Noe som hender rett som det er. Hvor var jeg?
Jo, hva har skjedd i dag?
Jeg har kjørt bil igjen - hjem denne gangen - i mange timer. Vi kjørte gjennom setesdalen, noe som får meg til å forstå hvorfor det ikke er så mange turister som besøker denne vakre eikebyen vår. Setesdalen er rett å slett et pent sted, ikke så mye mer å si om det egentlig. Jeg tok ikke noen bilder, jeg kom rett å slett ikke på det. Muligens av den grunn at jeg ble litt oppslukt av Jhonny Cash biografien som jeg låner av Siv Grethe - ja jeg la Stein Østbø på hylla inntil videre. Cash biografien er forøvrig interessant lesing, jeg skal prøve å avslutte med et lite utdrag, viss jeg husker det. Uansett, etter et stykke på veien merket jeg nokk en gang at ryggen min ikke er helt gem om dagen. Det er litt kjipt, for jeg er ikke gira på å ødelegge helsa mi totalt for jeg er 20. Men man får bare ta det som det kommer. Vi tok hvertfall godt med pauser. Vi stoppte i Valle å hadde middagsbuffe(t) (skal det være en t der?), det vær ikke noe spess. Det var ok vomfyll liksom, med mat blir å dra det litt langt, middag er en uaktuell tittel. Ikke en gang pilsen var god, men den var i det minste kald, så jeg fikk kjøla ned trynet (ja, maten var så ille at situasjonen tilrådet bruk av grisenavn på alle kroppsdeler). Jeg skal ikke kjøpe ringnes igjen heller. Ufresht.
Menmen, senere kjørte vi forbi en seter der de solgt ekte gjeitost. Det at mor lokket med med geitost var vel det som gjorde at det veide tyngst på ja av skålvekta inne i hopdet mitt. Så jeg ble fornøyd. Med ordentlig reinsdyrpølse fra røros så er jo bare ringen av norske delikatesser sluttet. Munch :D
Men nå, skal jeg sove. For nå er jeg lei av å skrive, du sikkert lei av å lese. Jeg gleder meg til å henge med Truls å Ida i morra, det blir digg :D
Nattinatt^^
- Dominic (c)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar