Prinsipper, rosa og sånn.

Takk til Joakim som fiksa tidsgreiene!
Og egentlig liker jeg at bloggen er...rosa. Det er en avslappende farge. Selvom, ja. Jeg skal liksom ha noe prinsippielt mot rosa. Jeg hadde iallefall det lenge. Men slike prinsipper brytes alltid ned i lengden. Når jeg tenker meg om bryter de fleste med mange av sine prinsipper i løpet av livet. Noen fordi de var dumme eller urelevante til å begynne med, andre på grunn av skiftende mening, andre igjen fordi vi er mennesker og gjør dumme ting noen ganger.
Mitt ikke-rosa prinsipp er nok i den første kategorien. Urelevant å til dels idiotiusk selvom jeg hadde mine grunner den gang da. Men de grunnene har for lengst bleknet og jeg har bare en slight misnøye igjen.
Jeg liker egentlig prinsipper. Prinsipper gjør deg til en sterk person, en gjenomtenkt person, eller en person med meninger iallefall. Jeg kjenner at jeg er lei av å skrive om prinsipper og at det som kommer nå er for lite gjenomtenkt til at det blir særlig relevant. Så, NOK OM DET!
Jeg ser heller den andre veien og later som livet står stille når det ikke gjør det, og jeg ber deg lyve for å dekke sannheten. Du kan ikke for du er på den andre siden og når meg ikke. Så du ser meg inn i øynene en siste gang før du snur deg, bort fra meg. Begynner å gå. Vet ikke hvor du skal, ingen vet. Alle går.