Søvn...

Søvn er en ganske facinerende greie i grunn... En ubevisst tilstand der hørselen er den eneste av sansene som er fullt opperativ. En tenker ikke når en sover, hodet tenker av av seg selv. Det kalles drøming. Noen ganger hender det at en husker drømmene sine når en våkner, men det er skjelden. Det er også skjelden at en klarer å implantere mer en brøkdeler av drømmene i langtidshukommelsen. 

Men det er noe som er digg me hele drømmegreia alikevel. Det har kanskje noe med at en må overgi seg til noe, at en ikke har noen makt i forhold til posisjoen en er i. At hodet tenker det hodet vil tenke. I psykologien er det nevnt at drømmen er sjelens egen psykolog. Det er litt digg, å det er muligens derfor søvn er så "munch".  

Noe som derimot ikke er så digg når det gjelder fenomenet søv, er at det stort sett er mer fristende om mårningen enn om kvelden. Som for eksempel når en ligger å leser gamle si-fi-stiler med ei venninne til kl blir 2. Søvn frister ikke mye i en sådan stund. Når en derimot våkner av vekkerklokka kl 06.25, i full visshet om at det er turgåing de fire første timene på skolen. Da er slumreknappen (som ikke er en skikkelig knapp en gang) på telefonen ofte litt for fristende. Slik oppretholdes gjerne søvnens eksistens litt lengre enn det vitnemålet til undertegnede har godt av. På den anden side har jeg fått 4 timer søvn som jeg ellers ville gåt glipp av... 

Si-fi-stilen var forøvri mye bedre en det forfatteren ville ha det til. Den hadde naturilgvis en god del potinsiale, å kan nesten sees på som en synopsis. Alikevel, kudos til Ida.

Dominic

(C) GNU-FDL

Bli fan av søvn på Facebook!