"I måeskinnet så jeg et stort eiketreute på feltet. Stammen hadde et hull og der hadde en bisverm slått seg ned. Forrige gangen jeg var her på hytta hadde jeg gjort et forsøk på å få tak i noe av honningen deres. Det jeg fikk var førti bistikk - men ikke en dråpe honning.
Nå sover hele bisvermen, tenkte jeg. Jeg skulle kunne ta slepetauet mittog feste den ene enden i jeepens bakre underdel og den andre enden i en kraftig gren i nærheten av stammen. Å brekke ned stammen skulle da ikke bli så vanskelig, og så ville det bli lettere å få tak i honningen.
Jeg klarte å få festet taueti treet uten å forstyrre roen. Da jeg hadde satt tauet fast i jeepens bakre underdel, tok jeg et overblikk. "Dette kommer til å gå bra," sa jeg høyt. "Nå skal disse biene få betale for de førti stikkene." Jeg lo høyt da jeg satte meg inn i jeepen og startet motoren. Jeg satte inn firehjulstrekken, tråkket gasspedalen i bånn og slapp clutchen. Jeepen bråstartet å slepetauet kom i strekk. Da gjorde jeepen en bråstopp, men jeg selv fortsatte fremover.
Da jeg våknet opp, lå jeg syv meter foran jeepen. Pastor Gressett helte kaldt vann over hele hodet mitt. Jeg forsøkte å ikke le, og han kontrollerte også sin lattermildhet til han så at jeg var ute av fare. Da kunne han ikke la være å storle. Jeg hadde blitt kastet på hodet ut av jeepen."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar