Kjipe sommermorgener.

Noe av det jag kanskje liker aller minst med sommer. Uten om stikkende flygedur, plenklipping, solbrenthet og tomme bankkontoer naturligvis. Det er morgener. Jeg er stort sett veldi sur om morningene til vanlig. Men nå det er skole eller jobb i vente, så er det: Våkne, stresse med mat og dusj osv., komme seg til jobb/skole. Og vips: Morning passed. Men når det er ferie så vare morningene så fordømt lenge. Man prøver kanskje å stå opp i sånn noenlunde grei tid. Stiller for eksempel alarmen på kl 12. Men står man opp når det ringer? Neida. Slumre... Slumre, slumre og slumre. Så våker man kl halv 3, ute av stand til å tenke på noe oppbyggelig eller positivt. Man skal ikke noe, så man gidder ikke å dusje. Vimser heller litt rundt i huset. Tar seg en sigg. Prøver å få til et fåfengt forsøk på et måltid. Noe som med litt flaks ender opp i en yoghurt, en pakke tørre nudler eller en halful pose chips som lå på bordet fra dagen før. Man hører på den samme spillelista på winamp, om og om og om igjen. Fordi man ikke gidder å finne noen annen musikk. Man sitter å refresher Facebook, piggpig, gmail og nFF, fordi man ikke orker å være kreativ. Bare sitte å vente på at noen skal komme å dra en ut av ens morgenmelankoli. Sommermorgener er teite...

Jeg kunne forøvri vært i bedre humør om dagen. Omstillingen fra det chill livet med kule folk og speiderleir er som regel påkjenning nokk. Når Ida i tillegg stikker til Australia, så er ikke det noe gøy. Snart så stikker Truls også, bare til bergen. Men med min personlige økonimi så er det langt nokk. Menmen, hadde det ikke vært for at de stikker s hadde vi jo ikke hatt piggpig. Og piggpig er litt genialt da. Menmen... jeg skal slutte å klage. Jeg skal gå å ta en sigg....


- Dominic (C)